Skip to content
5. september 2010 / Julie

Remember a Day

Bloggworld har ikke latt meg fått lov til å komme til bloggen min de siste par ukene, så nå bytter jeg blogg. Jeg fortsetter som før da.

Remember a Day er en fantastisk låt fra albumet A Soucerful of Secrets. Og denne sommeren har brakt meg mye å huske. Helt på begynnelsen av sommeren var det Danmarkstur og verdensutstilling. Da fikk jeg og Bajnok lov til å bo sammen med Astrid-Merete og de hu hadde avtalt med. Det var en ledig plass og den fikk vi, på det meste var vi ti personer og seksten hunder i huset. Det var merkelig stille, og Bajnok var snilleste gutt i klassen. Ble nesten satt ut av at han nesten aldri ga fra seg en lyd. På utstilling gikk det bra. Han ble 2.beste hannhund i klassen med res. cacib. Ingen dansk champion. Vi gjorde mye moro, og jeg har mange bilder, men de ligger på pappas data så jeg skal legge de ut snart.

Da vi kom hjem fra Danmark møtte pappa oss ved båten i Larvik og vi kjørte ned til hytta og koste oss der i ca ei uke. Der gikk vi spor og tur og hadde mye moro. Jeg la ut ca 3-4 spor. De gikk i skog og på berg, og Bajnok spora veldig bra. Det var også en gang hvor mamma hadde tatt med seg Romeo ned til havet, da jeg ventet ca en halvtime etter at de hadde dratt før jeg selet på Bajnok og gikk ut. Ut sa jeg «Hvor er mamma?» og «Søk» Og han satte nesa i bakken, og fulget et spor på ca 700-800 meter på ca 70 meter skog og sti og resten berg. Og han gikk rett på. Mamma hadde på turen vært innom tjernet, og i løpet av en dag er det mange som er innom tjernet. Han fulgte sporet opp dit mamma pleier og stoppe og se, tilbake ut en annen vei og rett på mamma som sto ca 100 meter unna nede ved havet. Det var mye vind og det regnet, og han fulgte sporet på stein. Jeg var stolt! Det var noen fine dager på hytta, og det var deilig å slappe av litt ordentlig.
Middag med alle de norske i Orleans
Etter at vi hadde vært på hytta dro vi hjem, og tilbragte noe tid hjemme før vi skulle til Fankrike i bryllup. Mens vi var der skulle Romeo og Bajnok være hos ei dame på Tangen. Hun hadde tre mål naturtomt og noen egne hunder, to kastrete hannhunder og ei kastrert tispe. Alle tre har vært førerhunder, og var gode og snille hunder. Vi var der ei uke før med gutta for å hilse på hundene for å se hvordan de gikk over ens. Da vi kom dit hadde hun 3 hunder i pensjon, så Bajnok og Romeo møtte 6 hunder i tur og orden. Det gikk supert, de fant sine lekekamerater og koste seg stort. Vi var ei uke i Frankrike og da vi kom tilbake kom vi hjem til to lykkelige hunder. Det var veldig moro å oppleve et fansk bryllup, det var veldig annerledes en et norskt et, men veldig moro. Maten var utrolig god, folk var utrolig hyggelige. Vi bodde i Orleans, og bryllupet ble holdt i hjembyen til Chistophe, St.Ay.

Vi hadde mange flotte og morsomme dager i Frankrike. Bilder kan sees her.

Etter vi var i Frankrike har vi for det meste vært hjemme. Vi dro på en harrytur, og slappet av. Det ble en god del sykkelturer helt frem til spingern ble ødelagt, og noen spor. Da juli var over, begynte også agilitytreningene igjen, så er vi snart å se i konkurranseringen igjen. Men akkurat nå er Bajnok skadet. Da vi var ute på tur på mandag kom han hoppende over en trestamme, og hylte ved landing. Han haltet litt, men det gikk over, og dagen etter gikk han normalt. Men da vi skulle på agility på tirsdagen vegret han seg for å hoppe. Virkelig vegret seg, og begynte å halte, så jeg sjekket han litt. Hver gang jeg kom borti tommelkloa hans hylte han som en stukken gris. På onsdag ringte jeg til veterinæren, og de sa at det ikke hørtes akutt ut, så det gjorde ingenting om jeg kom på torsdagen. De har åpningstider mellom 10 og 14 tisdag, onsdag og fredag, så da blir det litt vanskelig å komme innom når man har skole, mamma ikke er hjemme og pappa ikke kan dra fra jobben sin. Så da ble det til at vi planla å dra innom på torsdag. Mamma kom hjem onsdag kveld så da ble det litt enklere, men vi hadde jo fortsatt bare en bil.

På torsdag viste det seg at jeg skulle ha agilitytreninga fra halv seks, og siden jeg måtte ned til veterinæren mellom 17 og 19 passet det særdeles dårlig. Det ble veldig mye frem og tilbake på hvordan vi skulle gjøre det. Pappa tenkte tilogmed han skulle fikse det selv. Heldigvis kom han på bedre tanker da Bajnok ikke slutta og hyle. Det ble til at Romeo fikk bli med meg på agilitytrening, og mamma dro ned med Bajnok. Bajnok ble dopa, og måtte som forrige gang ha dobbel dose. Etter hva jeg har skjønt kuttet de kloa hans, den kommer til å vokse ut igjen.

Dett var dett for denne gang.

Advertisements
  1. Ingrid / Sep 5 2010 22:45

    Stakkars Bajnok! Håper han blir som ny (eller gammel om du vil;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: