Skip to content
6. oktober 2010 / Julie

Comfortably Numb

Bajnok er ikke helt bra igjen viser det seg, så han går på smertestillende og har forbud mot noe som helst moro i 4 uker fremover. Han har generellt sett prestert dårligere i agility’n. Svingene har vært større og slalåmen treigere, men jeg har alltid funnet en unnskyldning i omgivelsen til hvorfor, og det har ikke falt meg inn at det var beinet hans som plagde han. Men på tirsdag i forrige uke ville han ikke hoppe ordentlig, og etter en treig runde hvor han bremsa foran hvert hopp, og halta etter runden så var det ingen tvil. Vi fikk ikke time hos vet’n før på mandag dessverre, og mamma var snill og tok han med ned. Jeg ville at de skulle ta bilde av foten hans. Synes at det er rart at de ikke gjorde det første gangen faktisk.De fant ingenting, men tror det er en infeksjon som sitter igjen, så nå har han forbud mot å løpe løs eller gå agility i fire uker fremover. Dette kommer til å bli moro…. Det blir mye hjernetrim fremover..

Både jeg og bikkja må nok bli litt «Comfortably Numb» i nærmeste framtid..

Ellers var det klubbmesterskap i agility i går. Jeg og Bajnok fikk ikke deltatt, men vi var nå der allikevel. Det er utrolig flott sporterreng ved treningsbana om man ikke går seg bort når man legger sporet, så jeg tok med meg sporline, sæla, men ingen markører… Ja, ja.. Da fikk jeg bare legge sporet et sted så jeg husket det. Jeg la det bak utedoen og gikk bortover slik at jeg bare kunne sende han ut fra hvor som helst på stien og han kunne finne sporet. Sporet fikk ligge i litt over en time, jeg hadde glemt igjen sporpinner så jeg omproviserte. Det lå to godbitdepoter, en liten ball og lua mi i sporet. Det begynte med ca 50 skritt bortover. Først måtte han sendes ut fra stien. Det var ca 15 meter ut til sporet. Det gikk veldig bra. Han fant sporet og fulgte riktig vei, dessverre tullet han litt. Det er mye lukter i den delen av sporet, mange som lufter hundene sine i den delen av skogen. Det var helt stupmørkt nå og jeg hadde bare lina og støtte meg på. Jeg så ikke bikkja 7 meter foran meg. Det var veldig god trening for meg, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å stole på bikkja. Sporet svingte så mot høyre hvor det lå en ball etter ca to meter. Bajnok fulgte i sporkjernen og plukket ballen.

Deretter gikk det et par meter fram og over en bekk. Han sjekket litt opp og ned bekken for han sjekket helt nede ved bekken og hoppet over. Nydelige voffe det! På andre siden var det opp en skråning med første godbitdepot på toppen. Han fortsatte sporet så i en nydelig fart, med drag i lina, og alt jeg trengte å gjøre var å henge på og holde lina stram. Mye av sporet var i skråninger, men det var intet problem. Han fortsatte avgårde og det var nå et godt stykke til neste gjenstand, men han gikk av gårde. Da vi kom frem til lua visste han ikke helt hva han skulle gjøre, men med litt oppmuntring valgte han til slutt å plukke den opp og det ble lek med ballen. Så fortsatte vi opp en bakke i et traktorspor og fant godbiter nede i et hull etter ca 100 meter og fant sporslutt etter nye ca 200 meter.

Kjempefornøyd med sporet hans. Tilsammen ble det rundt 800 meter vil jeg tro og han mistet ikke intensiteten en eneste gang. Hadde det ikke vært skuddredslen hadde han vært en fantastisk sporhund.

Bajnok sporer ved hytta

Advertisements
  1. Inga / Oct 17 2010 20:24

    Håper Bajnok kommer seg snart da. Dere kunne jo trent blodspor da, trenger ikke være skuddfast der?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: