Skip to content
4. mars 2011 / Julie

Education

Education kommer fra albumet Schoolboys in Disgrace.

I Bø fikk jeg lov til å bo hos Inga, Lars og jentene. Kom ned dit på lørdag efta. Det første som skjedde var at vi gikk en tur med Amaz og Bajnok for at Amaz skulle venne seg til Bajnok. Det gikk utrolig greit. Bajnok gikk i sin egen verden det meste av tiden, og Amaz trippet bak mor.

Bajnok var seg selv han, og oppførte seg pent da han møtte de andre to damene også. Gode voffe det. Kvelden var veldig koselig, med god taco, og Bajnok la sin elsk på Lars. Bajnok fotfulgte Lars rundt og gned seg inntil han. Da Lars satte seg på sofaen, tok Bajnok seg den friheten at han hoppet opp i fanget hans.

Dagen etter var det tid for Bø. Vi var tidlig oppe fordi Inga skulle jobbe. Jeg skulle ikke i ringen før 10, men det er alltid moro å være der tidlig. Bajnok og Anya var hunden som var med for dagen, og de oppførte seg eksemplarisk. De gikk pent i bånd, og trasket greit rundt når de fikk sjansen til det. Aller helst ville begge to slappe av i sine respektive bur, men de synes det var greit å få komme ut en gang i blandt.

Det første løpet for dagen var agility 2. Vi var først i ringen, utrolig nok. Nummer 1296, tror jeg det var. Hvertfall 96 bakerst. Hvilken logikk det er i det, aner jeg ikke, men vi var nå først. Vi kom inn i ringen, og Bajnok var veldig stresset og jeg var ikke på nett. Ting var rett og slett ikke til stede for at dette skulle gå veien. Vi startet løpet, og det gikk ok, i begynnelsen, og så datt alt sammen. Vi hadde ingen kontakt, en alt for heit hund, og en tafatt eier. Vi kom til slalåmen, og begynte å surre. I stedet for og stå der og surre, løp jeg rett ut til buret.

Neste løpet var hopp 1. Her gikk ting bedre, men vi endte fortsatt med 2 vegringer. Igjen i slalåmen!! Ellers var løpet ok. Ikke det helt store, men helt greit.

Til da hadde jeg brukt kommandoen «kom igjen» på slalåm (pga av en tidlig tabbe i innlæringen), men bestemte meg for å bytte til «slalåm».

Siden da har vi vært på tre treninger med fokus på slalåm og felt. Felt mest for å få en liten avveksling i treningene. Første økta på første treningen gikk jeg nesten helt tilbake til start. Vi gikk forsåvidt tilbake til dette stadiet:

Jeg bestemte meg for å kun si slalåm de gangene jeg var 100 % sikker på at han gikk riktig inngang. Dette betød at jeg la på kommandoen senere enn det jeg pleier når jeg legger på ny kommando. Normalt sett gjør jeg det rett før han utfører øvelsen, men jeg ville lære han at «slalåm» betydde korrekt inngang, og da måtte jeg være veldig selektiv.

Jeg la vanskelighetsgraden på innganger litt høyere enn i dette klippet, belønnet mye mer intenst og hadde i det hele tatt et høyere stressnivå. Det gikk ganske bra. Han feilet en del, men det er jo en del av læringen, og han hadde en høyere suksessprosent.

Vi gikk fort frem, og i neste økt flyttet jeg pinnene mer på linje, men det var fortsatt mellomrom mellom dem, men de var nærmere hverandre. I tredje økt var det bare første pinnen som sto skeivt. Igjen gikk det fremover. Stressnivået ble holdt høyt, men jeg fikk det ikke så høyt jeg vill ha det.

Innimellom dette kjørte vi noen korte kombinasjoner for å løse opp litt. På feltene har jeg fokusert på fart ned, og selvstendighet hele veien til enden. Det har virkelig gått fremover på bommen, men mønet går fortsatt ganske sakte.

Neste trening ble det fortsatt fokus på slalåm. Jeg begynte på samme måte som forrige hadde avsluttet. Utover treningen ble det til at jeg sluttet å bruke kommando på slalåmen. Og jeg har nå bestemt meg for å kun bruke kommando når det er en vanskelig inngang. Problemet til Bajnok er stress og slalåm. Denne treningen var helt super. Han hadde et høyt stressnivå gjennom hele treninga, og det gikk kjempeflott.

I går var siste treninga før tirsdag. Da kjørte vi lange strekker og vanskelige innganger. Det høye stressnivået på treningene de siste gangene har hatt positiv effekt på flere ting. Vi har fått bedre svinger og raskere felt. Pluss så klart, sikrere slalåm. De eneste inngangene han sliter med for tiden er innganger når han kommer fra en vinkel hvor han har fart mot andre pinnen, eller hvis jeg står langt ned. Dette er kun fra høyre side av slalåmen. På venstre side runner han første pinne og tar hele.

Han har over det hele blitt mye mer selvstendig i slalåmen i det siste. Han trenger ikke kommando for å gå, og han har et høyere stressnivå på trening. Hvis jeg da bare kan roe han ordentlig på konkurranse så burde de ligge ca likt.

Til slutt har jeg en film å vise dere. Den er av Bajnok og Clara, og ble filmet kort etter Claras 4 års dag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: