Skip to content
12. april 2011 / Julie

Beveger meg bort fra Floyd og Kinks

Selv om jeg har tatt nytelse i å oppdage nye Pink Floyd og The Kinks låter, så er det vanskelig å relatere politiske låter til mitt meget lite politiske hundetreningsliv, derfor vil jeg nå gå tilbake til vanlige, normale bloggoverskrifter.

Siden forrige gang har vi fortsatt med mye slalåmtrening. Jeg merket at han begynte å bli fort sliten på trening. Ikke bare lei, men skikkelig anpusten. Tunga hans var lang, og hang ut av sida, og bevegelsene hans var tunge. Jeg tenkte på hva som kunne være årsaken, og kom frem til at det kanskje var det at vi nesten kun har trent slalåm i to måneder, og vi har trent intenst. Kanskje han rett og slett er støl. Så de neste treningene ble det minimalt med slalåmtrening, og mer andre ting. Vi har trent mer på svinger og felt, og han har på ingen måte blitt like fort sliten, men slalåmen sitter like godt.

I går var vi ute på vårt første blodspor for året. Det ble ca 350 meter langt og hadde 4 terrengskifter, samt en tur opp en stubbe. Det var vindstille og relativt god temperatur, jeg gikk i t-skjorte. Vi startet med ca. 5 meter oppsøk. Han fant sporet relativt fort, men han var ekstremt surrete. Jeg håper det bare var fordi han var gira og det var årets første spor. Sporet begynte på et fuktig jorde. Det gikk 6-7 meter rett frem, før det fortsatte inn i kratt og inn i skogen. Han fulgte sporet greit, men han var aldri helt på sporet, og jeg var ikke sikker på om han fulgte mitt spor eller blodet, men vi kom til et stopp etter et par meter litt inne i skogen hvor jeg hadde lagd et lite sårleie, og da tente han på blodet igjen. Derfra fulgte han blodet, men var fortsatt såpass gira at han hadde problemer med å holde hodet rolig, han gikk mye på overvær.

Neste hinder var stubben. Han skjønte ikke helt at blodet var oppå, men da jeg viste han dette, gikk alt videre supert. På snøen hadde han litt trøbbel, men det gikk greit, han ville igjen følge fotsporene mine. Jeg var aldri langt bak i båndet hans, og fikk han inn igjen på sporet. Etter snøen gikk ting bedre. Jeg turte å la han gå litt lenger fram. Mot slutten trodde jeg ikke helt på han, men han virket sikker så jeg lot han gå. Jeg hadde tross alt 15 meter line. Og etter 15 meter line fant han slutten. Super gutt! Da hadde han nesa i bakken hele veien! Slutten av sporet var supert! Det blir nok flere blodspor på oss.

Ellers fyllte Bajnok og brødrene hans 5 år den 28. mars, og Romeo fyller 12 den 16. april. Jeg vet det ikke er 16.april enda, og at jeg har skrevet at Romeo allerede har fyllt i filmen, men jeg tenkte at filmen kommer til å ligge lenger ute etter den 16. enn før. Gratulerer gutter og alle søsken! 😀

Ellers så har vi meldt oss på utstillinger i Sverige. Håper på CACIB på SKK Hässleholm, og på at bordern for tatt førerkort til da.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: