Skip to content
8. januar 2012 / Julie

Desember

Oppdatert med bilder 8. januar, 19:43.

Jula er forbi og jeg er tilbake på Evenstad. Har mye å tenke om dagen, men for nå så holder jeg ting for meg selv.

Mormor, Onkel Ole og Marie

Det skjedde mye før jul. Lille Marie ble født den 14. desember, og jeg er nå en dobbeltante. Foreløpig gjør hu ikke mye, men det er da verdens søteste lille alien.

Noen dager senere etter at jeg har fått denne meldingen om Marie, ringer mamma for å fortelle at pappa har blitt lagt inn på sjukehuset med blodpropp på øyet. Han har mistet synet på øyet, har blitt sykemeldt og har fått kjøreforbud i 6 måneder. Han kan muligens få igjen noe syn på øyet. Dette betød at mamma og pappa ville begge være redusert før jul. Jeg bestemte meg for å dra hjem litt tidligere. Diverse faktorer resulterte i at mamma ikke kunne komme og hente meg, så jeg måtte ta toget. Med to hunder og julebagasje. Jeg bestilte taxi til stasjonen, og halta meg inn på toget.

Mamma møtte meg på Elverum så jeg slapp stasjonen på Hamar. Det var deilig. Da vi kom hjem var det mye vasking og rydding, og noen dager senere, på tirsdagen, ble Derria sterilisert. Vi gikk ned alle tre og satte oss for å vente. Ble snart vist inn på et rom hvor Derria ble gitt en kjapp undersøkelse og så satt på gulvet. På gulvet ble det gjort klart til operasjonen. Sakte, men sikkert så sovnet hun. Pusten hennes ble rolig, og jeg ble bekymret. Det er helt utrolig hvor deilig det er å se brystkassa heve seg når bikkja ligger der og sover.

Dosca

Derria ble hentet i ett-tida, groggy, men gående. Det grodde utrolig fort, og stingene var borte før nyttårsaften. Bajnok var veldig flink i den tida, han hadde noen utflukter. Møtte Idas herlige nye boder collie Dosca. Så behagelig jente.

Det var mye å gjøre i jula, og da jula var over var det nyttår. Nyttårsaften gikk greit. Nattan før hadde jeg en runde med insomnia hvor medisinene mine ikke fungerte. Når jeg blir liggende oppe til klokka 5-6 så blir jeg bekymra og paranoid. Denne gangen var det bekymringer for nyttårsaften og Bajnok som var det som tok størst plass. Det har aldri vært noe stort problem, men jeg ble liggende å tenke på alt som kunne skje. Med bilder av en ekstremt stressa Bajnok flyvende foran øya. Da er det godt å ha twitter. Der er det alltid noen våkne et eller annet sted i verden. Det er alltid noen som kan få deg til å tenke på noe annet eller roe deg.

Derria brydde seg ikke om raketter, Bajnok brydde seg, men det gikk fint. Som vanlig. Vi brukte mye godbiter, høy musikk og mørke rom uten vinduer. Litt pesing, men ellers ingenting. Romeo lå og sov. Gikk inn for å se til han, og han så opp fra sin lille sovende ball med et blikk som sa «er det folk i huset?».

Etter nyttårsaften ble jeg dårlig. Feber, hoste og halsvondt. Det var ikke deilig, men nå er jeg tilbake i ingenmannsland. Her er det masser av snø og kuldegrader. Bajnok datt gjennom is og ned i en gjørmedam på tur i dag, stakkar. Rett i dusjen da vi kom hjem. I morgen skal vi på skitur.

Gamlefar, Gubben og Jinta

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: