Skip to content
30. juli 2012 / Julie

Ikke mere mamma…

Siden jul har det ikke vært enkelt. Mamma har vært mye dårlig, og hu har vært mye inn og ut av sjukehuset. Såpass alvorlig var det at hu fikk et pass inn på gastro når hu kom for innleggelse, så hu bare kunne legges rett inn. Flere netter i løpet av våren har pappa kommet inn på rommet mitt med et kjapt «vi drar på sjukehuset, hu har så vondt». Mamma nevnte en gang for lenge siden, mens hu hadde fryktelig vondt, at fødsel var ingenting. Magen var fullstendig oppblåst.

Når mamma har blitt lagt inn disse gangene, så har det vært inn og ut igjen i løpet av et par dager. Det var det ikke nest siste gangen. For ca 2 uker siden ble mamma lagt inn igjen. Denne gangen var det ikke ut igjen etter et par dager. De fant ut at hu var underærnert pga dårlig funksjon i tarmen, og hadde lungebetennelse. Så hu fikk behandling for det.

Forrige torsdag kom hu hjem. Natt til lørdag var hu tilbake på sjukehuset. Søndag, mandag og tirsdag går veldig i ett. Det er ikke enkelt å skille de dagene fra hverandre, men onsdag kommer jeg aldri til å glemme. Onsdag 25.juli – dagen mamma døde.

Ingen flere turer på Mjøsa. Ingen flere duskusjoner om hund som ender med at mamma sier «Nå trur je n’Arne kjede seg. Ska vi snakke om noe anna?». Ikke mer av mammas ostesuffléer eller lasagner. Ingen som kan rope «Romeo, hvor er mamma?» eller «Romeo, skal du gå å vekke mamma?» og se hele bikkja lyse opp. Romeo vet så godt at noen mangler. At mamma mangler. Han var forferdelig rastløs første dagen. Da var det fullt av folk her, men ingen mamma. Og det er ikke riktig. Mamma og Romeo har vært turkamerater i 13 år. De kjente hverandre ut og inn.

Mamma har alltid vært der, alltid satt oss unga først. Hu elsket å gå tur, og alle som kjenner mamma forbinder’a med skaug og sopptur. Jeg savner mammaen min, og gruer meg til livet uten. Begravelsen er på fredag, og det føles som om det er en evighet til…

Advertisements
  1. Stine / Jul 30 2012 14:55

    😦 Kondolerer så mye! Så ufattelig trist!
    Håper det går bra med deg. I hvertfall over tid, når alt det vonde blir fordøyd…
    Klem fra Stine og Lumi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: